Author: Noriweb

Den aller første nordmann i Foca
– Jeg kom første gang til Foca i 1993, og følte meg straks veldig «hjemme» på en eller annen måte. Fiskerlandsbyen Foca minte meg antagelig om mitt eget hjemsted Son, som den gang jeg vokste opp, også var preget av fiske og noen «badegjester» om sommeren. Det er forfatter, journalist, guide og pensjonist Tone Solheim, som sier dette.
– Jeg arbeidet i mange år i boligbladet Bonytt, senere i Hjemmet Mortensens forlag i bladet Familien.De første årene etter at jeg oppdaget Foca, leide jeg en leilighet der som jeg og familien brukte noen ferieuker hvert år. Fra 1999 var jeg freelancejournalist og fikk da mulighet til å være lengre perioder i Foca. Jeg kjøpte hus for 16 år siden, (som den aller første nordmann), og har etterhvert lært meg tyrkisk.
Tyrkere er kjent for å være et vennligt og gjestfritt folkeferd, noe jeg selv har opplevd på mine reiser i hele Tyrkia  på kryss og tvers. Tyrkia er et land  med en utrolig interessant historie som en aldri blir  helt ferdig med. Hver stein en snubler i har en historie å fortelle... Og all den gode maten! 
Nå er jeg pensjonist og nyter livet delvis i Son og delvis i Foca - eller aller helst på seiltur i Egeerhavet.

«En smak av Tyrkia»
Lise Lyche er født i Tønsberg i 1932 og har igennom sitt liv vært nysgerrig på det meste.
I en alder av 70 år flyttet hun til Tyrkia.  Hun har derfra skrevet boken "En Smak av Tyrkia".
Boken er fint og innlevende skrevet, og forteller det meste om Tyrkia og Foca. Vi kan formidle salg av boken. 
Lise bor i en fantastisk flott leilighet i sentrum av Foca, med utsikt over hele byen. Høyere enn fjerde etasje kommer du ikke i Foca.
Hun er utdannet grafiker ved Akademiet i Wien.  I flere år jobbet hun som scenograf og rekvisitør på flere teatrer i Oslo.  Hun er Cand Mag med fagene kunsthistore, idéhistorie og teatervitenskap og har undervist teatervitenskap ved Oslo Universitet. Lise kommer fra en teaterfamilie og har også skrevet bøkerne "Norges Teaterhistorie" og "Norsk teaters mare".

Alle i Foca kjenner den gamle damen på sykkel som bader om vinteren...
Her forteller hun selv: – Jeg har vært så heldig i en alder av 70 år å bli adoptert av en tyrkisk drosjesjåfør på 36....!
Ja, ikke sant? Du har også hørt om rike, gamle damer som reiser til syden for... ja, akkurat. Forskjellen er at det er han som har adoptert meg, ikke omvendt. Etter å ha konsultert begge mine barn. Så nå har jeg en tyrkisk sønn og en tyrkisk sønnesønn.
Jeg kom til Tyrkia ved et tilfelle etter å ha lest om forskjellige muligheter i diverse land i en norsk avis. Jeg hadde polymyelitt som barn, har hatt fire hofteoperasjoner og et kunstig kne og er avhengig av ganske mye fysioterapi og trening for å holde meg på beina. Her fant jeg en leilighet i en fiskerlandsby ti meter fra sjøen. Trening i sjøen er den beste jeg kan få og jeg trener hver dag en eller to ganger daglig. I fjor badet jeg siste gang 14. desember. Da hadde jeg tre gamle koner på min alder som møtte opp hver morgen kl. 9 og som intullet i store sjal, tykke fotside frakker og tykke sko med sorte ullstrømper fulgte med i prosedyren. Jeg tror de veddet om jeg ville komme opp i live...