Men nå til hovedrettene! Kokken på Liman Restaurant heter fortstt Orhan og servitøren fremdeles Yilmaz.
Tone Solheim har skrevet om maten vi fikk å spise. Her fortsetter hun med hovedrettene.
Litt tidligere i oktober kan du leser mer om restaurant Liman og vårt besøk. Afiyt olsun! (Velbekomme)
Men nå til den tyrkiske maten! Kokken på Liman Restaurant heter Orhan og servitøren Yilmaz.
Tone Solheim har skrevet om maten vi fikk å spise. Hun begynner med forrettene. Et typisk måltid på en tyrkisk fiskerestaurant begynner alltid med meze (kalde forretter). Dette
Så er vi hjemme i gamlelandet igjen. Nærmere bestemt Buskerud, Eggedal, Haglebu. Været er noe annerledes. Kjøligere, mer ustabilt, det har kommet snø i høyden. Høsten er i ferd med å gå over til vinter. De siste dagene har det vært nitrist. Grått og vått. Surt og ned mot null grader. I dag, derimot, har det vært nydelig i fjellet. Fire-fem grader, sol og nesten skyfritt. Siste
Oppholdet vårt i Foca går mot slutten for denne gang. Den siste dagen ble en ganske spesiell opplevelse. Midt på dagen ser vi en ung jente står og fisker på brygga rett ut for leiligheten. Hun vinker og vi går naturlig nok ned. Hun får ikke fisk, men prater godt engelsk og er nysgjerrig.
Hun og kjæresten er fra Alanya og bor på pensjonatet ved siden av. Det kommer for for dagen
I går ettermiddag var vi invitert til restaurant Liman i Foca. Og for et herremåltid! Det var så mye godt at det var vanskelig å få bestemt seg for hva man skulle velge. Alt hadde ingredienser av sjømat og og med mange deilige salater og starters som tilbehør. Som drikketilbehør ble det servert det vi ønsket og det gikk i vann, hvitvin, øl og raki. Ingen bombe akkurat det. Vi takker Liman
Å få en blekksprut på kroken er ikke bare bare. Den sitter veldig fast og armer og ben suger seg like mye fast i fingre, armer, skjorte, bukse og gjerne rundt halsen også – på fiskeren – hvis de lange armene kommer til.
Det er faktisk ganske mange som fisker blekksprut i Foca.
Karen på bilde hadde rett før blekkspruten sugde seg på, dratt opp et par store fisker.
Søndag overrasket tibetanske gatemusikere det vandrende Foca-folket.
Det var enorm trafikk langs havnene og vannet. Folk gikk i kø, og mer kø ble det rett utenfor Park Cafe. Der sto nemlig noen gatemusikanter fra Nepal med panfløyte, svingene fjærdrakt og forsterkere.
Det hørtes klart og tydelig og det lød meget bra! Fengende toner fikk folk til å stoppe å lytte. Det er jo faktisk
Vi ble med Tone og Mustafa på et ekte tyrkisk spisested. Det ga mersmak!
Spisestedene langs havnen er seg selv lik. I dobbelt forstand. De lager og serverer ganske nøyaktig samme maten alle sammen. Og svært få av dem forandrer menyen. De som bare er innom Foca merker jo ikke mye til dette, men de som er her over tid og flere ganger i året, får lite fornyelser i kostholdet. Gamle vaner
Det har skjedd masse i Foca de siste to årene. I løpet av de neste to vil det skje mye mer…
Det restaureres hus på løpende bånd i Foca for tiden. Det er utrolig hva man får til. Gamle rønner eller fallferdig frukt får livets rett igjen. Det bygges opp fra bunnen – akkurat slik det var – eller i det minste innenfor det lovverket tillater. Og det er strengt. Vi gleder
Eieren av Park Cafe har store planer om å videreutvikle Foca. Både med nye leiligheter, hus og andre aktiviteter. Spennende….!
– Ja jeg har mange ideer og tanker rundt det å videreføre Foca. Både inne i sentrum og litt utenfor, forteller Tugrul Guler
Han kan også tenke seg å starte hel ny næringsvirksomhet. Blant annet er han svært interessert i å se på mulighetene for